Hvor ble det av de unådde?

Sist endret 24.10.2014 kl. 23:13

Ifølge Joshua Project er det fortsatt mer enn 7000 unådde folkegrupper i verden. Mindre enn én prosent av budsjettene i kristne menigheter og organisasjoner blir brukt på å nå dem med evangeliet.

I følge Joshua Project er tallet på unådde folkeslag globalt høyere enn 7000. – Vi kunne like gjerne kalt dem «de ignorerte folkegruppene», hevder Kent Parks i organisasjonen Mission to Unreached Peoples (MUP).

– Vi kunne like gjerne kalt dem «de ignorerte folkegruppene», hevder Kent Parks i organisasjonen Mission to Unreached Peoples (MUP).

De unådde folkeslagene stod i flere tiår sentralt i misjonsforkynnelsen. Lausannebevegelsens Manilamanifest fra 1989 løfter på en særlig måte fram disse folkegruppene og taler tydelig om viktigheten av å nå dem med evangeliet. Like etter ble organisasjonen AD2000 etablert, blant annet for å lage en samlet plan for hvordan oppdraget kunne utføres. Målet var at alle skulle nås innen år 2000.

– All oppmerksomheten folkeslagene fikk, førte gjerne til at mange trodde at vi virkelig kom videre i dette arbeidet. Det er riktig at det har vært noe fremgang. Men mer enn en fjerdedel av verdens befolkning har fortsatt liten eller ingen tilgang til evangeliet, skriver Kent Parks i en artikkel som er publisert på nettstedet til Joshua Project.

Balanse

Han tror mange menighetsledere er blitt lei av alt snakket om «de unådde».

– Vi som fortsatt løfter fram dette perspektivet får gjerne høre at vi må være mer balanserte. Jeg er enig i at balanse er et mål, og en måte å oppnå slik balanse på ville være at kristne menigheter og organisasjoner begynner å bruke en fjerdedel av ressursene på den fjerdedelen av verdens befolkning som ennå ikke har tilgang til evangeliet. I dag bruker menighetene 95 prosent av de innsamlede midlene på seg selv og bare 2-4 prosent av misjonærene jobber for å nå de minst nådde, hevder Parks.

Etter at organisasjonen AD 2000 and Beyond ble lagt ned i 2001, har Joshua Project vært viktigste bidragsyter i arbeidet med å kartlegge de unådde folkegruppene. Senteret bruker begrepene «unådde» og «minst nådde» om hverandre. I disse kategoriene plasseres folkeslag som «ikke har en egen gruppe av troende kristne som er sterk nok i antall og ressurser til å nå ut med evangeliet til sin egen folkegruppe.» Ifølge Joshua Project må 7051 av totalt 16655 folkeslag fortsatt regnes som unådde.

Uklart fokus

Flere misjonsledere peker på at de siste årenes fokus på såkalte misjonale menigheter har vært med på å flytte fokus fra unådde folkeslag til nærmiljøene. I den misjonale tenkningen blir gjerne alle benevnt som misjonærer som går videre med evangeliet der de er.

Hjalmar Bø i Misjonssambandet og Hildegunn Gjesdal Tennebø i Normisjon er enige i at tanken om at alle er misjonærer kan ha fjernet noe av tyngden i budskapet om hvor viktig det er å nå de unådde. Samtidig opplever de at den misjonale fokynnelsen har brakt med seg mye godt.

– Tidligere ble misjon gjerne forbundet med prosjekter langt borte som bare noen få var kalt til å arbeide med. Inn i denne virkeligheten var det befriende for mange å høre at vi alle kan være misjonærer. Utfordringen blir å holde oppe to tanker parallelt og fokusere på kort og lang misjon samtidig. Vi har et kall til å leve ut troen vår i hverdagslivet lokalt, og i tillegg er vi gitt et oppdrag med å gå dit evangeliet ikke er kjent, sier misjonskonsulent Hildegunn Gjesdal Tennebø i Normisjon.

Leder for NLM Utland, Hjalmar Bø, har samme syn.

– Begrepet misjonal brukes på mange måter, men ofte understrekes bredden i kallet og hvordan den enkelte kristne kan leve misjonerende. Dette er svært positiv. Når alt blir beskrevet som misjon, kan en imidlertid miste fokuset på og prioriteringen av ytremisjon. Da forsvinner også budskapet om at vi må videre med evangeliet til de delene av verden der det er få eller ingen kristne. Vi må aldri glemme at ytremisjon er et bibelsk anliggende og at vi har et kall til å arbeide så alle folkeslag kan få høre evangeliet, sier han.

Tilbake