Hva skal jeg gjøre nå, Gud?

Sist endret 28.03.2018 kl. 08:09

– Gud, hva skal jeg gjøre nå, ber Priscilla Aderemi mens hun drar bagasjen sin ut av flyplassen i byen Lucknow, nord i India. I en alder av 22 har hun forlatt hjemlandet Nigeria for første gang. Nå vet hun ikke helt hvor hun skal.

Reisen hennes til India starter ett år i tidligere når Priscilla Aderemi deltar på en stor misjonskonferanse arrangert av Nigeria Evangelical Mission Association (NEMA). På et av seminarene får hun høre at hun kan være misjonær og studere samtidig. Dette er en mulighet hun tenker på når noen gir henne boken «Dalit Freedom Now and Forever» av Jopseph D´souza.

Sjokkerende innhold
– Jeg leste raskt gjennom boken og ble sjokkert. Jeg kunne ikke forstå at millioner av mennesker blir fratatt grunnleggende rettigheter bare fordi de blir født inn i feil folkegruppe, sier Priscilla Aderemi. Hun kontakter en av talerne på konferansen, som har bodd i India, for å få et tydeligere bilde. Han bekrefter informasjonen i boken, og sier at Priscilla må spørre Gud om han kaller henne til India. Etter et par måneder i bønn er hun sikker på at Herren vil at hun skal dra, og hun søker seg inn på masterstudier i distriktsutvikling ved universitet it Lucknow, hovedstaden i Uttar Pradesh.

De kasteløse, Guds kall og usikkerheten for alt som ligger foran fyller den unge damens tanker på reisen fra Lagos til Lucknow i oktober 2014. Hun kommer frem sent på kvelden, finner bagasjen sin og setter kursen for utgangen uten å vite hvor universitetet er eller hvordan hun skal komme seg dit.

En god hjelper
– Gud, hva skal jeg gjøre nå? Jeg trenger din hjelp, ber Priscilla.

Hun bestemmer seg for å spørre en av de ansatte på flyplassen om råd. Han vet ikke hvor universitetet er, men søker det opp for henne.

– Det er for langt dit til at du kan reise dit i kveld, sier han når han finner informasjonen. Så hjelper han henne å reservere et hotellrom og bestiller en taxi som tar henne til hotellet. Neste morgen bestiller de ansatte på hotellet en taxi for henne - denne gangen hele veien til universitetet.

Klar for alt
Priscilla husker fremdeles de første inntrykkene som møtte henne da hun landet i en ny kultur.

– Jeg hadde forberedt meg på store forskjeller fra det jeg var vant til, så jeg var i utgangspunktet klar for å takle hva det måtte være, sier Priscilla Aderemi.

Hun synes fremdeles det var rart at den første sari-kledde kvinnen hun møtte viste magen sin. Dette regnes for å være uanstendig i Nigeria.

– Jeg lurte på om hun hadde gjort en feil da hun kledde på seg. Men så oppdaget jeg en ny kvinne som var kledd på samme måte, og så enda en, og da forsto jeg at dette var vanlig, smiler Priscilla.

Røkelsen og alle gudene og gudinnene på hotellet der hun bodde den første natten, gjorde også inntrykk.

– Jeg så på alt og sa til meg selv: Du er endelig fremme i India.

Mor for ofre
Tidlig i hennes treårige opphold i Uttar Pradesh, involverte Priscilla seg i arbeid for å fri unge jenter som er fanget i sexslaveri, prostitusjon og menneskehandel. I samarbeid med politiet redder organisasjonen jentene fra stedene der de holdes fanget. Ofrene blir så plassert i omsorgshjem eller rehabiliteringssentre drevet av organisasjonen Priscilla jobbet for. Priscilla ble vertsmor i et av hjemmene.

– Jeg hadde et desperat ønske om å vise Jesu kjærlighet til disse jentene. Mange av dem var fylt av sinne og vantro på grunn av det de hadde vært gjennom. Vi prøvde å møte dem med tålmodighet, omsorg og kjærlighet. Da jeg kom til India, kunne jeg ikke noe lokalt språk. Men du trenger ikke noe språk for å vise kjærlighet. Kjærlighet er et språk i seg selv. Det var fantastisk å se hvordan flere av jentene forandret seg over tid. Sinnet deres ble erstattet av glede og de fikk Guds hjelp til å gi slipp på fortiden. Mange av jentene ga livene sine til Jesus, deler Priscilla.

Det sterkeste inntrykket
De tre årene i Uttar Pradesh var fylt av glede, begeistring, og tryggheten som kommer når du vet at du er der Gud vil at du skal være. Like fullt var det også mange vansker å takle – deriblant tverrkulturelle utfordringer og ensomhet.

– Jeg var den eneste afrikaneren i byen som ville bruke tid med de lokale. Fra tid til annen ønsket jeg at jeg hadde noen å dele erfaringene mine med, smiler Priscilla.

Hun ville ikke ha byttet bort årene i India mot noe, og hun anbefaler på det sterkeste at andre unge mennesker drar. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på Priscilla var å bli kjent med mennesker som er ignorert av samfunnet.

I India er det mennesker som blir født, vokser opp, lever hele livet sitt, og dør på gaten. Det var givende å møte noen av dem og fortelle dem at de er elsket av Gud selv om de er neglisjert av samfunnet.

– Arbeidet blant de fattige, og blant jentene i sex-industrien, har lært meg mye om hvem Gud er. Gjennom samværet med disse dyrebare menneskene, lærte jeg både å vise og å ta i mot betingelsesløs kjærlighet. Å bo i India ga meg innsikt i andre kulturer, og studiene mine ga meg ny, faglig kunnskap. Likevel er det ingenting jeg lærte som er viktigere enn det å få erfare Guds kjærlighet uten betingelser, og å få muligheten til å dele denne kjærligheten med andre, sier Priscilla Aderemi.

Tilbake