Det mener Krikor Markarian som i en årrekke har jobbet som utsending blant muslimer i Midtøsten. I det siste nummeret av magasinet Mission Frontiers beskriver han hvordan handlingene til Irans politiske og religiøse lederskap åpner nye veier for evangeliet. Av sikkerhetsmessige årsaker bruker ikke artikkelforfatteren sitt egentlige navn siden han fortsatt er i tjeneste i regionen.De iranske myndighetene behandler nå et forslag som vil gjøre dødsstraff obligatorisk for alle som forlater den islamske troen. Krikor Markarian tror imidlertid ikke at en slik trussel vil stoppe den kirkeveksten som nå pågår. Markarian mener veksten er så stor at en kan snakke om en ny religiøs revolusjon i Iran.

- Undersøkelser foretatt blant Irans innbyggere tilsier at 70 prosent av befolkningen er innom de kristne TV-programmene som blir sendt via satellitt. De samme undersøkelsene antyder at så mye som én million iranere nå tror på Jesus, skriver Markarian i Mission Frontiers.

Dype røtter
Utsendingen mener røttene til dagens fremgang for evangeliet strekker seg like tilbake til 1960-årene. Et amerikansk misjonsteam begynte da å arbeide blant den persisk-armenske befolkningen i hovedstaden Teheran. En av de første som tok i mot Jesus var Haik Hovsepian. Han fikk snart en visjon om å reise som misjonær til den muslimske befolkningen i en av de nordlige provinsene i Iran. De færreste trodde han ville lykkes, men etter åtte års innsats hadde Hovsepians arbeid resultert i fem små husgrupper med til sammen 20 Jesus-etterfølgere.
- Minst like viktig var det at Haik Hovsepian oversatte mer enn 150 lovsanger til farsi. Medarbeidere som jobbet tett sammen med ham, fortalte at han hadde en visjon om at disse sangene en gang ville bli sunget av millioner av troende, skriver Markarian.

Martyrer
Haik Hovsepian, som blant annet hadde nær kontakt med Santalmisjonen (nå Normisjon) i Norge, vendte på 1980-tallet tilbake til Teheran. Her ble han en sentral leder blant de kristne i Iran. Sammen med flere andre, ble Haik Hovsepian drept av de iranske myndighetene under en bølge av forfølgelse mot de kristne på midten av 1990-tallet.
- På denne tiden var antallet kristne iranere allerede blitt høyt. Forfølgelsen førte til at legfolk tok over lederskapet etter martyrene. Resultatet var at en nasjonal huskirkebevegelse ble født, skriver Markarian.

Artikkelforfatteren mener det er flere grunner til at et stort antall iranere er åpne for evangeliet. Politikken myndighetene fører er en av de viktigste årsakene.
- Allerede på 1980-tallet var det en stor gruppe yngre mennesker som begynte en stille protest mot myndighetenes islamiseringspolitikk. Når regjeringen sa den var i mot noe, bestemte denne gruppen seg for å innta motsatt holdning. Når myndighetene brente amerikanske flagg, pakket denne gruppens medlemmer seg inn i flaggene fra USA. Og når styresmaktene begynte å konfiskere bibler, ble det viktig for disse unge menneskene å få tak i og lese en Bibel. Slik ble de kjent med Guds ord, skriver Markarian.

TV-sendinger
Et annet avgjørende element er TV-sendingene på farsi som innbyggerne kan motta via satellitt. Flere kilder bekrefter at responsen på disse TV-programmene har vært enorm.
- Det er enkelt å starte kirker i Iran. Overalt hvor vi drar for å dele evangeliet opplever vi at folk er klare til å ta i mot. Mange har allerede sagt ja til Jesus etter å ha sett på TV, forteller en medarbeider som jobber i Iran. Gilbert Hovsepian, sønn av pastoren som ble drept i 1994, er en av dem som lager bibelopplæringsprogram som blir sendt til Iran via satellitt.

-Lederne i Irans husmenigheter sier nå at et av de største behovene de troende har er å få tilgang på flere bibler på farsi. Noen har sagt at selv 10 millioner bibler ikke ville dekke den enorme etterspørselen etter Guds ord, skriver Markarian.
Mange muslimer får negative assosiasjoner i møte med ordet «kristen». De Jesus-troende iranerne benevner seg selv derfor heller som «farsimasihi». Direkte oversatt til norsk betyr dette begrepet «persiske messiasetterfølgere».
- Denne nye identiteten er viktig og vitner om at de troende i Iran nå regner arbeidet som foregår i menigheter og fellesskap virkelig som sitt eget. Persiske utsendinger står også sentralt i misjonsarbeidet blant flere minoritetsgrupper i Iran, skriver Krikor Markarian.