- Jeg husker godt hvordan lærerne på skolen ville tvinge meg til å be til Maria. Fordi jeg nektet, fikk jeg noen ganger fysisk straff, forteller Gerson Celeti som nå er lærer ved Gå Ut Senteret i Hurdal. Familien hans har italiensk opphav.
- Vi ble nådd med evangeliet på 1920-tallet, så jeg fikk vokse opp i et protestantisk hjem, sier Gerson Celeti.
Han erindrer hvordan medlemmene i den vesle baptistmenigheten i Sao Paulo ivret for å dele evangeliet med andre.
- Vi fikk stadig høre historier om motstand og forfølgelse. Mange opplevde at folk kastet stein etter dem når de kom for å fortelle om Jesus, sier han.

Gerson Celeti erfarte at forholdene begynte å endre seg på 1970-tallet. Det påfølgende tiåret opplevde Brasils protestanter en voldsom kirkevekst.

Misjon i fokus
- Inntil da hadde brasilianere sett på seg selv som et misjonsfelt. Fra 1980-årene fikk vi en forståelse av at vi selv hadde et ansvar for å be for, sende og støtte misjonærer. I 1974 begynte jeg som lærer på en brasiliansk misjonsskole. Den gang kunne vi telle nasjonens misjonærer på en hånd. I dag har Brasil mer enn 3.500 utsendinger i aktiv tjeneste og det er vanskelig å finne protestantiske menigheter som ikke er involvert i misjon, forteller Gerson Celeti. Han har selv vært 15 år i tjeneste som misjonær i Vest-Afrika.

Misjonsengasjementet kostet mye både personellmessig og økonomisk for de brasilianske menighetene. I 1970-årene var inflasjonen en periode på mellom 30 og 50 prosent i måneden.
- Støtten til misjonærene ble gitt i dollar. Hver måned måtte vi derfor samle inn dobbelt så mye i lokal valuta for å kunne gi utsendingene den støtten de trengte. Vi fikk imidlertid oppleve de velsignelsene som følger med når en engasjerer seg i misjon. Når vi investerte i misjonsarbeidet, vokste menigheten. Da menigheten skulle bygge et nytt forsamlingslokale til 1000 mennesker, var det mange som trodde at vi måtte redusere støtten til misjonærene. Men pastoren vår sa at vi utelukkende skulle bygge for det som var igjen når underholdet til utsendingene var betalt. Misjonærene ble prioritert først, og pengene til bygging kom likevel på plass, husker Gerson Celeti.

Egne sanger
Han tror misjonsengasjementet er én viktig årsak til kirkeveksten i Brasil. Men bildet inneholder også flere elementer.
- Fra 1970-tallet begynte menighetene i større grad å trene medlemmene til å gå ut med evangeliet. Møteformen ble også lagt om. I stedet for å bruke amerikanske lovsanger, ble det skrevet egne brasilianske tekster som ble kledd i vår egen musikalske drakt. Fellesskapet mellom de troende er sentralt i menighetenes arbeid, forteller Celeti.

I dag har evangeliet nådd ut til alle lag av det brasilianske samfunnet.
- På 1990-tallet opplevde vi at guvernøren og en av de verste kriminelle i Rio de Janeiro ble døpt på samme dag. Det kan illustrere hvordan alle nivåene i samfunnet har fått et møte med evangeliet. Brasil er det mest spirituelle landet i hele verden så den åndelige åpenheten er stor. De som blir kristne kommer både fra en spirituell og en katolsk bakgrunn, sier Gerson Celeti.