Evangelisering gir meg glede, men jeg husker hvordan jeg pleide å slite. De fleste kristne arbeidere sliter med evangelisering og gjør det så sjelden. Selv mange misjonærer tjener hovedsakelig andre troende.
Før de drar til utlandet, må kristne spørre seg selv: “Hvordan bruker Gud meg nå i evangelisering i nabolaget mitt, på arbeidsplassen min eller på campusen min?” For evangelisering blir ikke lettere å krysse et hav. Jeg vet det av erfaring.
Jeg pleide å velge et intetanende mål, så planla jeg min tilnærming, min ensartede preken og min appell om å ta en beslutning. Men da jeg begynte å snakke, var jeg så oppspent at ofrene mine også ble flaue. Problemet mitt? Jeg var en jeger. Men jeg jaktet sjelden. Det var to grunner til dette:
For det første hadde jeg en dårlig definisjon – at evangelisering var å vinne mennesker til Herren. Så hvis jeg trodde en samtale ikke ville ende i en avgjørelse, avsto jeg heller enn å risikere en feil til. Men evangelisering er bare å med glede forkynne Guds storhet! Det er å fortelle folk om Jesus Kristus! Å vinne mennesker er et ønsket resultat. Vi bør ikke forveksle aktiviteten med resultatet. Vi bør glede oss når vi kan legge inn et godt ord for Herren og vende folks tanker til ham.
For det andre visste jeg ikke hvem jeg skulle henvende meg til eller hvordan jeg skulle begynne. Jeg hadde en liste over gode åpningssetninger! Men jeg følte en sterk motvilje mot å invadere personvernet til mennesker i en så personlig sak. Jeg fryktet å fange dem i et vanskelig øyeblikk. Jeg fryktet avvisning. Mange teltmakere frykter også tap av jobb, arrestasjon, fengsling eller utvisning fra vertslandet! Å fiske etter søkende kan redusere alle disse risikoene, slik at vi kan evangelisere oftere, tryggere og mer fruktbart.
Å fiske etter søkende
Jesus sa at evangelisering er å fiske etter mennesker. Fiske, ikke jakt. I stedet for vilkårlig evangelisering, fisker du ut søkere blant likegyldige eller antagonistiske mennesker. Det var det Jesus gjorde, og det var dette både Paulus og Peter lærte. Du oppdager søkere ved å sette ut agn for å vekke spørsmål. I ditt nabolag, på arbeidsplassen eller på campus er agn av to typer:
1) Livet ditt: Vis personlig integritet, karakter, moralsk renhet, elskverdighet og sannferdighet. Gjør kvalitetsarbeid for arbeidsgiveren – som om han var Jesus Kristus! Paulus insisterer på dette! Vær omsorgsfull og kjærlig. Gi kostbar tid og energi, råd og praktisk hjelp. Du er ufullkommen, så si unnskyld når du gjør noe feil og innrøm at du fortsatt lærer.
2) Dine ord: Kom med korte, passende kommentarer om Gud, taktfullt satt inn i sekulære samtaler. Agnet er lite. Du slipper små åndelige bomber på en tilfeldig, naturlig måte (som om alle er enige) – så bytter du tema. Dette gir folk frihet. De stiller spørsmål hvis de føler at de har initiativet.
Jeg hadde nettopp kommet til Lima, Peru som teltmaker, for å tjene til livets opphold på en sekulær tospråklig barne- og ungdomsskole. I styrets mottakelse møtte jeg Marta, en peruansk lærer. Etter noen minutter med småprat ble jeg overrasket da hun sa: “Jeg tror du vet hva som står i Bibelen – vil du lære meg det?” (Hva hadde jeg sagt for å få frem det spørsmålet?) Jeg lærte at hun var åpen for Gud fordi mannen hennes som var pilot nettopp hadde dødd i et flykrasj. Etter noen få bibelstudier overgav hun livet sitt til Gud.
På et senere tidspunkt kom en lærer inn på kontoret mitt og sa: “Du var heldig som fant pengene du mistet!” Jeg var nesten enig, men tok meg selv i det. Uten å stoppe arbeidet mitt sa jeg muntert: “Å, det var ikke flaks! Jeg ba som en gal og Gud hjalp meg med å finne dem!” Så byttet jeg emne. Fordi jeg lot gav henne friheten, kom hun tilbake og spurte: “Tror du virkelig at Gud bryr seg om en liten ting som det?” Jeg delte en besvart bønn fra uken før og endret emne. Hun kom igjen. Hvis jeg sa for mye, ville hun unngått meg.
En uforglemmelig hendelse skjedde like etter min ankomst til Brasil for å drive en sekulær barneskole. Rektoren ved en videregående skole som lå like i nærheten kom for å fortelle meg at en av lærerne hans hadde druknet i helgen. De planla en minnestund. Koret lærte en salme. Men ingen av lærerne var villig til å be bønnen. De hadde foreslått meg! Hva fikk mine nye bekjente til å tro at jeg kunne be? Kanskje de så meg bøye hodet kort før lunsj i kafeteriaen.
I den store minnegudstjenesten ba jeg Gud trøste familie og venner og la så gledelig til: “Takk, Herre, for at vi kan få vite om livet etter døden!” I flere dager kom lærere og elever fra begge skolene til kontoret mitt.
Gud hadde hjulpet meg med å fiske ut et garn fullt av søkere! Det dukket også opp noen få kristne elever, som jeg startet en bibelgruppe med for å lære dem hvordan de kunne dele evangeliet med vennene sine. Mitt nesten umerkelige agn hadde satt fart i min teltmakertjeneste!
Legg merke til fordelene
1. Å fiske etter søkende er hyggelig, fordi søkernes spørsmål viser at de er interessert og at det er et passende tidspunkt. Du tvinger deg ikke på.
2. Å fiske etter søkende er en tålmodig og vennlig tilnærming, slik at søkerne kan sette fart i samtalene når de er klare. Folk mister interessen hvis vi sier for mye for tidlig eller overøser dem med ukjente begreper. I Curitiba, Brasil, kom medisinstudent Maria for å bo hos meg. Men hun sa: “Ikke forvent at jeg skal evangelisere. I fjor forsvant alle inn i klasserommene da jeg kom.” Vi ble enige om å ikke snakke om Gud med mindre de spurte. Det kom studenter – opptil 30 om gangen! (En gang hadde vi 60!) De stilte spørsmål. Snart ledet vi et bibelstudium på lørdager og spontant i løpet av uken. Når vi delte oss i tre grupper, kom noen tre ganger i uken! Alle var ikke-troende.
3. Å fiske etter søkende er å vise respekt for mennesker. Du behandler dem som personer, ikke objekter. De er like unike som fingeravtrykkene deres. Jeg tilpasset min tilnærming til den brasilianske filosofistudenten Ramon og til hushjelpen Benta, som fikk panikk av å se regnbuen i frykt for at den kunne gjøre henne gravid!
4. Å fiske etter søkende er målrettet, ikke et stikk i mørket. Søkernes spørsmål viser deg hva du skal si og hva du skal be om! Spørsmålene deres avslører deres åndelige historie, deres kunnskap om sannhet, deres misoppfatninger, deres følte behov og hindringer for å tro. Du bygger på det Guds Ånd tålmodig gjør i stedet for å løpe foran ham.
5. Å fiske etter søkende er kulturelt sensitivt. Spørsmål fra internasjonale søkere hjelper deg å lære deres verdenssyn og forutsetninger. Du svarer ikke på spørsmål ingen stiller.
6. Å fiske etter søkende er diskret. Det er ideelt for åndelig fiendtlige miljøer, inkludert universiteter. Dette er mikrokosmos av vår multikulturelle, antikristne verden – suverene misjonærtreningslaboratorier!
I dag lever åtti prosent av denne planetens folk under regjeringer som begrenser adgangen til misjonærer. Men de ønsker velkommen profesjonelle kristne med nødvendige ferdigheter – teltmakere! Å fiske etter søkende hjelper disse utlendingene (og de lokale troende) til å tiltrekke seg søkere uten å provosere unødig.
7. Å fiske etter søkende er en heltidstjeneste, selv i sammenheng med en fulltidsjobb! Du blir alltid observert av ikke-troende. Sekulære jobber er ikke en ulempe, men Guds forsørgelse – de felles kontekstene for å leve ut evangeliet og fremkalle åndelig tørst hos observatører. To kristne sammen mer enn dobler virkningen, fordi det nådige samspillet mellom dem har en overnaturlig kvalitet som tiltrekker og overbeviser søkere.
8. Å fiske etter søkende fører til evangelistiske bibelstudier. I stedet for å svare på et tredje eller fjerde spørsmål, kan du si: “Jeg er ikke en autoritet på dette emnet, men vil du se hva Jesus sa?” Trekk frem et lite Ny-testamente og still spørsmål vedrørende noen få vers. Dette reiser nye spørsmål som leder dere til et annet avsnitt i Bibelen. Snart blir søkeren hektet på et ukentlig bibelstudium og tar med venner! Bruk hovedsakelig evangeliefortellinger. Disse levende fremstillingene av Jesus i aksjon er Bibelens evangeliske litteratur. Historiefortelling er fortsatt hovedkanalen for sannhet i ikke-vestlige kulturer. Historiene berører mennesker dypere enn argumenter. Hjelp søkere med å observere Jesus og samhandle med ham gjennom karakterene. Jesus er alltid snarveien i evangelisering. Han åpenbarer Faderen. Han sier “Jeg er veien, sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.”
10. Å fiske etter søkende er bibelsk. Etter hvert som jødisk fiendtlighet vokste, underviste Jesus i lignelser. Disse historiene tillot uoppriktige lyttere å gå hjem med fordommene i behold. Men søkere fulgte disiplene hjem for å høre Jesu forklaringer. Han kastet ikke sine perler for svin, for spottere som kunne håne den hellige sannheten, vise bort søkere og hindre oppdraget hans.
Peter ba de troende om å ikke frykte fiendtlige mennesker, men å leve et gudfryktig liv, å stole på Kristi nærvær i dem og å være rede til å svare på spørsmål – spesielt om deres håp. Folk ville undre seg over deres selvtillit og glede selv midt i fysisk forfølgelse og økonomisk diskriminering. Hvilket agn! Hvis de ble arrestert, visste de at Gud ønsket å nå myndighetene. Det var slik han hadde forvandlet Saul, menighetens hovedforfølger, til Paulus, den elskede apostelen!
Paulus ba også de kristne om å tiltrekke søkende gjennom deres hellige liv og tankevekkende kommentarer om Gud, og deretter svare på spørsmålene deres. Han ba omvendte slaver og betalte arbeidere gi sine arbeidsgivere den samme hjertelige tjenesten de ville gitt Jesus! Deres verdslige arbeid ble en åndelig tjeneste! Hvis deres gode arbeid vant huseieren, kunne det forvandle storfamilien hans og alle slavene hans til en ny husmenighet!
Paulus underviste ikke bare – han demonstrerte. Han tjente sitt eget levebrød som håndverker, og laget telt av dyreskinn. Hans tre hovedgrunner for å gjøre dette var:
- For å få troverdighet for seg selv og evangeliet. Han sa ikke religiøse ting fordi han ble betalt for å gjøre det.
- Å lettere identifisere seg med arbeidsfolk.
- For å være et forbilde for andre troende. Ingen hadde noen gang sett en kristen! Han modellerte et hellig liv i en avgudsdyrkende, umoralsk kultur. Han modellerte en bibelsk arbeidsmoral for et samfunn som ikke hadde noen. Det var avgjørende for å forme gudfryktige disipler, sunne familier og uavhengige kirker. Han var en modell for ubetalt evangelisering. Alle som kom til tro gjennom ham skulle fiske etter søkere og svare på spørsmålene deres! Paulus’ mål var kirkens eksponentielle vekst – ikke bare addisjon eller enkel multiplikasjon! Dette var Paulus teltmakerstrategi.
Hvis du er student eller en arbeidende kristen, har du vedvarende, naturlig kontakt med de samme ikke-troende, du kjenner deres tankesett og sjargong, du skremmer dem ikke fordi du er en av dem, og du er bevis på at evangeliet virker for gjennomsnittlige mennesker.
Å svare på spørsmål
Peter ber dem om å være klare til å svare på spørsmålene. Paulus sier at de må vite hvordan de skal svare. Ikke frykt spørsmålene søkerne stiller. Men presenter alltid deg selv som en lærende, ikke en autoritet. Det er mindre truende for søkere og tar presset fra deg. Hvis du ikke kan svare på et spørsmål, si: “Gi meg tid til i morgen til å organisere tankene mine slik at jeg kan forklare tydelig.” Så sjekker du Bibelen, andre kilder eller en annen kristen. Du kan eventuelt gi en passende traktat.
Søkernes spørsmål avhenger delvis av hvordan de forstår sin egen religion. Hvis du kritiserer, vær forsiktig. Hovedsakelig, bare gi sannheten. De dypeste menneskelige behov er universelle. En muslimsk oldemor i den arabiske gulfen spurte en kristen lingvistikkprofessor: “Hvorfor er jeg og mitt folk så redde for å dø? Jeg tror vi har skitne hjerter – vi lyver og jukser og stjeler.” Han svarte: “La meg fortelle deg hvordan Jesus ryddet opp i mitt skitne hjerte.” En ingeniør i Kina sa til engelsklæreren sin: “Jeg vil vite om Gud – finnes det en bok om ham?”
Forvent spørsmål innenfor tre områder.
- Personlig vitnesbyrd. Hvordan fant du Gud? Hvordan vet du at svarene på dine bønner ikke bare er tilfeldig?
- Apologetikk (forsvar av troen). Finnes Gud? Hvorfor tillater Gud lidelse?
- Fakta om evangeliet. Hvem var Jesus? Hvorfor døde han? Sto han opp fra graven? Hvordan kan Jesu død frelse?
Vurder følgende fire punkter – minimumet som søkere bør forstå. Men du kommer vanligvis ikke til å presentere dem alle på en gang, men bruke dem som en sjekkliste for å vite hvilke deler søkerne ennå ikke kjenner.
- Gud: Han er vår skaper. (Hvordan han kan ha gjort det – ikke gå inn i en diskusjon om evolusjon.) Han er kjærlig. Han er hellig. Å presentere sin kjærlighet uten hans hellighet er å forvrenge evangeliet.
- Mennesker: De er skyldige og åndelig døde – avskåret fra Gud, den eneste kilden til liv. Et avsaget epletre kan se identisk ut med det som vokser ved siden av, men det vil snart manifestere sin dødhet. Spørsmålet er ikke om mennesker er gode eller dårlige (symptomer), men om de er døde eller levende.
- Jesus Kristus: Han er Gud og menneske. Han levde et syndfritt liv, døde en frivillig død på korset for våre synder, sto opp kroppslig fra de døde, seiret over alle sine menneskelige og ikke-menneskelige motstandere og regjerer fra Guds trone i dag.
- Respons: Søkere må tro på evangeliet, omvende seg fra sitt passive eller aktive opprør og invitere Jesus Kristus som Herre – for å styre livene deres! Han går inn gjennom sin Ånd (som ikke kan dø), og gir dem evig liv! Han hjelper dem å adlyde og glede deres nye konge. Hvilke gode nyheter å dele!
Gi fiskingen en sjanse
Når du fokuserer på en hellig, attraktiv, ikke-dømmende livsstil, vil du få ferdigheter i å sette ut passende verbale agn. Svar på søkernes spørsmål bygg vennskap med dem. Du vil oppdage at du spontant begynner å evangelisere selv blant fremmede!
Nylig ønsket jeg å dele de gode nyhetene under et opphold på en flyplass i Texas, men hvilken fremmed skal jeg henvende meg til, og hva skal jeg si? Jeg uttrykte vennlige hilsener til alle mens jeg satte meg ned. Umiddelbart spurte en kvinne meg hva jeg jobber med. Jeg sa: “Jeg hjelper omsorgsfulle kristne med å få jobb i andre land slik at de kan finne sårede mennesker rundt seg og fortelle dem hvordan Jesus Kristus kan hjelpe.” Hun tok tak i begge hendene mine og sa: “Jeg er så glad du er her! Jeg er en såret person!” Hun var nybakt enke. Jeg ble trist da jeg måtte gå på flyet – men så oppdaget jeg at vi var på samme fly! Hun ble tildelt sete 12A og jeg fikk 12B! Ved avgang laget hun korsets tegn tre ganger – så jeg visste at hun var katolikk og redd for å fly. Det viktigste – jeg visste at Gud hadde planlagt møtet vårt!
Gud forventer at alle kristne skal gi evangeliet til mennesker rundt seg. Samtidig som du fisker etter søkere, endrer livsstilen din andre likegyldige mennesker til søkende. Hvorfor ikke prøve denne fisketilnærmingen til evangelisering som Jesus, Peter og Paulus fant fruktbar selv i fiendtlige miljøer? Opplev gleden ved å fortelle de gode nyhetene til folk som vil vite det! Gjør så det samme i et annet land der du forsørger deg selv i en sekulær jobb. Vær en teltmaker i de 80 % av verden som begrenser eller nekter tilgang til misjonærer!
